Sjekkliste før du bestemmer hva som skal i utstyrsvesken

Det vanligste jeg ser blant kursdeltakerne, er at de åpner skapet og pakker det de eier. Resultatet blir en tung bag med mye de aldri bruker og én ting som mangler. Jeg anbefaler å gjøre det motsatt: skriv først ned hva opptaket faktisk skal levere. Er det et intervju på ti minutter, en demonstrasjon med bevegelse eller en stemningsscene ute? Svaret avgjør mer enn noen utstyrsliste.

Når formålet er klart, deler jeg utstyret i tre grupper: det som er nødvendig for at opptaket i det hele tatt kan gjennomføres, det som gjør resultatet bedre, og det som bare er en sikkerhet. Bare den første gruppen er ufravikelig. De to andre vurderer jeg opp mot vekt, transport og hvor mye tid jeg har til å rigge.

Det er en enkel øvelse, men den tvinger deg til å begrunne hver gjenstand. Klarer du ikke å si hvorfor noe skal med, ligger det sannsynligvis igjen hjemme.

• Hva skal opptaket levere, og til hvem?
• Hvor mange minutter ferdig materiale trenger du?
• Hva må fungere uansett vær og lys?

Lokasjonen bestemmer mer av pakkingen enn du tror. Et trangt kontor krever kompakte stativ og små lyskilder, mens en åpen utendørsplass gir deg rom, men også vind og skiftende lys. Har du vært på befaring, bruker du notatene dine her. Har du ikke det, bør du ringe og spørre om plass, trapper, heis og parkering.

Strøm er et eget punkt. Hvis du ikke har bekreftet tilgang til stikkontakter, må batteriene dine bære hele dagen, og da regner jeg antall batterier etter opptakstid pluss en rause margin. Forlengerkabel og skjøteledning veier lite og redder mange dager.

Jeg sjekker også om stedet krever tillatelse til å filme, og om tillatelsen er skriftlig bekreftet. Utstyret hjelper ikke om du må avbryte fordi avtalen var muntlig.

• Plass, trapper og heis til stedet
• Bekreftet tilgang til strøm
• Skriftlig tillatelse fra den som disponerer stedet

Bærbart betyr at du kommer deg frem med det du har, ofte alene og noen ganger til fots. Jeg veier derfor bagen ferdig pakket og spør meg selv om jeg orker å bære den en halv kilometer og opp to etasjer. Er svaret nei, tar jeg ut det som gir minst igjen.

Et godt tegn er om du kan løfte alt i én tur. Trenger du to turer, bør du enten pakke om eller akseptere at du må bruke tid på det. Husk også at utstyr som er lett å sette opp, ofte gir bedre resultat enn avansert utstyr du må kjempe med.

Når to ting gjør samme jobb, velger jeg den som er enklest å rigge og lettest å erstatte. Det gjelder lys, mikrofon og stativ. Færre deler betyr færre feilkilder, og det er verdt mer enn en liten kvalitetsforskjell.

Jeg pakker ikke dobbelt av alt, men jeg tenker alltid gjennom hva som stopper opptaket hvis det svikter. Det er som regel lyd, strøm eller lagring. Et ekstra minnekort, en liten reservemikrofon eller en ekstra batteripakke tar nesten ingen plass og kan redde hele dagen.

Reserveplanen gjelder også rigging. Har du tenkt å bruke en bestemt kameraposisjon, bør du ha et alternativ hvis stedet viser seg å være trangere enn forventet. Et lite stativ eller en skulderstøtte kan gi deg en annen vinkel uten å flytte alt.

Jeg skriver reservene inn i pakkelisten med en egen merkelapp. Da ser jeg ved pakking og ved hjemreise at de faktisk er med, og at de ikke ble brukt av en tilfeldighet underveis.

• Ekstra minnekort og batterier
• Enkel reservemikrofon
• Alternativ plan for kameraplassering

Kvelden før kjører jeg en kort test av alt utstyret: lader batterier, formaterer kort, sjekker at mikrofonen gir lyd og at stativet låser seg. Det tar ti minutter og avslører de fleste problemene mens jeg fortsatt kan gjøre noe med dem.

Jeg pakker deretter i omvendt rekkefølge av hvordan jeg skal bruke det. Det som skal opp først, ligger øverst. Små deler samler jeg i en liten pose eller et rom i vesken, slik at de ikke forsvinner i bunnen. Fargekodede merkelapper på kabler sparer meg for gjetting på lokasjon.

Til slutt tar jeg et bilde av den ferdig pakkede bagen. Det gjør hjemreisen enklere, for da vet jeg nøyaktig hvordan alt skal tilbake, og hva som mangler hvis noe er borte.

Før jeg lukker bagen, går jeg gjennom noen siste spørsmål. Har jeg det som trengs for å gjennomføre opptaket under de forholdene jeg vet om? Har jeg et svar på det som kan gå galt? Er alt jeg tar med, noe jeg faktisk kan bruke uten å lete?

Jeg spør også om jeg har bekreftet adgang og tillatelser skriftlig, og om jeg har en lokasjonsbrief med kontaktperson og tider. Utstyret er bare halvparten av forberedelsen. Resten er informasjonen som sørger for at du kommer inn og kan filme.

Svarer du ja på alle, er du klar. Svarer du nei på noe, bruker du litt mer tid nå i stedet for å bruke den på stedet, når alle venter.

• Klarer jeg å bære alt i én tur?
• Vet jeg hva som stopper opptaket hvis det svikter?
• Er tilgang og tillatelse bekreftet skriftlig?