Nytt i pensum: mer tid til støykartlegging før du velger mikrofon

I høst har jeg utvidet første del av modulen om bakgrunnsstøy og lyd. Tidligere brukte vi mye av tiden på mikrofontyper og kabler. Nå starter modulen på stedet, med ørene, og først etterpå med utstyret. Erfaringen fra mange befaringer er at de fleste lydproblemer kan spores til noe man kunne ha hørt dagen før opptaket, men ikke gjorde.

Endringen betyr at du bruker en egen økt på å kartlegge støykilder før du i det hele tatt tenker på hvilken mikrofon som passer. Du får en enkel mal å fylle ut, og du øver på å beskrive det du hører med vanlige ord: konstant, tilbakevendende eller tilfeldig. Det gir et bedre grunnlag for valgene som kommer senere i modulen.

Modulen er fortsatt like praktisk som før. Den passer for deg som lager video alene eller i et lite team, og du trenger ikke forkunnskaper om lyd. Det eneste vi ber om, er at du er villig til å stå stille et par minutter og lytte.

Den nye økten begynner med noe som høres nesten for enkelt ut: du står stille på lokasjonen i flere minutter uten å ta opp noe. Du lukker øynene, teller lydene og noterer hvor de kommer fra. De fleste oppdager at stedet de trodde var stille, har både ventilasjon, trafikk i det fjerne og en kjøleskapsbrum de aldri la merke til.

Poenget er å skille mellom det hjernen filtrerer bort og det mikrofonen faktisk hører. Et opptak er ubønnhørlig. En lyd du ikke reagerte på i rommet, kan dominere i hodetelefonene. Derfor øver vi på å lytte bevisst, og senere på å kontrollere med hodetelefoner og en kort prøveopptak.

Vi går også gjennom hvordan tid på døgnet påvirker bildet. Skolegårder, byggeplasser og fergekaier låter helt forskjellig fra time til time. Å velge riktig tidspunkt er ofte billigere enn å kjøpe bedre utstyr.

• Stå stille i minst tre minutter før du noterer
• Lytt med og uten hodetelefoner
• Noter hvilke lyder som kommer og går

Kartleggingsmalen deler støy inn i grupper, slik at du ikke glemmer noe. Første gruppe er stabil støy, som ventilasjon, kjøleaggregater, lysrør og trafikk. Den kan du ofte planlegge rundt, for eksempel ved å slå av en vifte i avtale med den som disponerer lokalet. Andre gruppe er tilbakevendende støy, som busser, ringeklokker og fly.

Tredje gruppe er tilfeldig støy: samtaler i nabolokalet, dører, maskiner som starter uten varsel. Den kan du sjelden fjerne, men du kan velge stille tidsrom og planlegge opptak i korte sekvenser som lett kan tas om igjen. Vi øver på å anslå hvor ofte en støykilde forstyrrer, og hva det betyr for tidsplanen.

Til slutt ser vi på støy du selv tar med deg: klær som rasler, stativer som knirker og utstyr som summer. Den er den enkleste å gjøre noe med, og den glemmes oftest.

• Stabil støy: ventilasjon, kjøling, lysrør
• Tilbakevendende støy: trafikk, klokker, fly
• Tilfeldig støy: dører, samtaler, maskiner
• Egen støy: klær, stativ, utstyr

Når kartleggingen er gjort, kommer valget av mikrofon nesten av seg selv. Er stedet stille og kontrollert, holder det ofte med en liten mikrofon nær kilden. Er det mye bakgrunnsstøy, trenger du en retningsfølsom mikrofon plassert tett, gjerne utenfor bildet. Vi viser forskjellen med korte prøveopptak du hører gjennom sammen.

Plasseringen betyr ofte mer enn mikrofonen. Én armlengdes avstand mellom munn og mikrofon gir en helt annen lyd enn to meter. Vi øver på å flytte mikrofonen i små steg og høre hva som skjer med forholdet mellom stemme og støy, slik at du bygger en følelse for det.

Du lærer også å akseptere at noen steder ikke egner seg. Da er det riktige svaret å foreslå et annet sted eller tidspunkt i lokasjonsbriefen, ikke å kjøpe seg ut av problemet.

Resultatet av kartleggingen skal ikke bli liggende i en notatbok. I modulen om pakkelister og lokasjonsbrief viser jeg hvordan du skriver støyfunnene inn i briefen, slik at resten av teamet vet hva de møter. En setning som «ventilasjon går kontinuerlig, kan slås av etter avtale» er mer verdt enn en lang beskrivelse.

Briefen bør også si hvem som må kontaktes for å dempe en støykilde, og når. Har du ikke bekreftet at ventilasjonen kan slås av, skriver du det som en forutsetning og ikke som en gitt ting. Det er den samme tenkemåten vi bruker for tilgang og tillatelser.

Vi øver på dette med en felles lokasjon i kurset, der hver deltaker skriver sitt eget støyavsnitt og sammenligner med de andre.

Modulen om bakgrunnsstøy og lyd passer for deg som lager video og ofte oppdager lydproblemer først i redigeringen. Du trenger ikke dyrt utstyr, og du trenger ikke kunne lydteknikk fra før. Jonas Berg, som har bakgrunn som lydtekniker, går gjennom de enkle oppsettene og svarer på spørsmål underveis.

Du kan ta modulen alene eller som del av hele pensumet. Den bygger på befaringen, men kan også leses for seg. Ønsker du mer informasjon om hvordan undervisningen er lagt opp, finner du det under undervisningsmetode.

Resultatet du kan forvente, er ikke perfekt lyd, men færre overraskelser: du vet hva du skal lytte etter, hvordan du velger plassering, og hva du skriver ned før opptaksdagen.