Henvendelsen fra Kari
Kari driver en liten produksjon for lokale bedrifter og tok kontakt etter å ha fulgt kurset vårt i befaring. Hun hadde filmet et intervju med en daglig leder i et kontorlokale og kom hjem med opptak hun ikke kunne bruke. Stemmen var tydelig nok, men under hele samtalen lå en jevn, dyp summing som ikke ville gå bort i etterarbeidet.
Hun spurte om jeg kunne se på hva som hadde skjedd. Jeg ba henne sende meg skissen av rommet, utstyrslisten og et par minutter av lydfilen. Mer trengte jeg ikke for å begynne å stille spørsmål. Hvor sto mikrofonen, hva sto på den andre siden av veggen, og hadde noen gått en runde i lokalet før opptaket startet?
Svaret på det siste var nei. Stedet var valgt fordi lyset var fint og leieprisen lav, og lyden hadde ikke vært en del av vurderingen.
Hva lydfilen fortalte oss
Når du hører på en problemlyd, lønner det seg å lytte til selve støyen før du tenker på utstyr. Summingen i Karis opptak var jevn og lavfrekvent, uten rytme. Det peker sjelden på trafikk eller stemmer. Oftere er det noe som går på strøm og står på hele tiden.
Vi hørte også svake klikk med noen minutters mellomrom. Det passet med en termostat som slo seg av og på. Sammen med den dype tonen ga det et ganske tydelig bilde av et kjøle- eller ventilasjonsanlegg. Hun bekreftet senere at det sto et stort kjøleskap i kjøkkenkroken på andre siden av veggen, rett bak intervjuobjektets stol.
Poenget var ikke å skylde på stedet. Poenget var at ingen hadde stått stille i rommet og lyttet i to minutter før kameraet ble satt opp.
Kartleggingen vi gjorde i etterkant
Vi satte opp en enkel mal som Kari kan bruke ved hver befaring. Den begynner med at du står i rommet i ro, med øreklokker og opptaker på, og lytter etter det du vanligvis overser. Deretter noterer du hver støykilde, om den er jevn eller kommer og går, og hvor i rommet den hører hjemme.
Neste steg er å spørre hvem som styrer kilden. Et kjøleskap kan skrus av i en time hvis du spør i god tid. En vei utenfor kan du ikke styre, men du kan velge rom bort fra gateside. Slik deler du støyen i det som kan fjernes, det som kan dempes og det du må leve med.
Til slutt skriver du det ned i lokasjonsbrifen, slik at alle på laget vet hva som er avtalt med stedets eier før opptaksdagen.
- Stå stille to minutter og lytt før du setter opp noe
- Skill jevn støy fra støy som kommer og går
- Finn ut hvem som kan skru av hva, og avtal det på forhånd
- Ta en kort prøveopptak med hodetelefoner på
Mikrofon og plassering som passet
Karis første opptak var gjort med en liten mikrofon på kameraet, om lag to meter fra den som snakket. Det er en vanlig løsning, men den fanger like mye av rommet som av stemmen. Når støykilden ligger bak personen, kommer den rett inn i bildet av lyden.
Ved omopptak brukte hun en retningsmikrofon på stativ, plassert skrått over og nær intervjuobjektet, rettet bort fra veggen med kjøleskapet. Avstanden til munnen ble under en halv meter. Forskjellen var stor, ikke fordi mikrofonen var dyrere, men fordi forholdet mellom stemme og støy ble mye gunstigere.
Vi snakket også om at utstyret ikke trenger å være mye. En mikrofon, en lang kabel, øreklokker og et stativ dekker de fleste intervjuer. Det som avgjør, er at du har vurdert plasseringen før opptaksdagen.
Det som ble annerledes neste gang
Tre uker senere filmet Kari et nytt intervju, denne gangen hos en håndverker i et verksted. Hun kom en time tidligere enn avtalt, gikk en runde og lyttet, og fant at kompressoren i hjørnet slo seg på med jevne mellomrom. Hun ba om at den ble skrudd av under selve opptaket, og det var ikke noe problem.
Hun flyttet også intervjuet bort fra vinduet mot gårdsplassen, selv om lyset der var bedre, og la heller til en enkel lyskilde. Hun fortalte at hun brukte mindre tid i etterarbeid enn på noen tidligere jobb, og at hun sluttet å tenke på lyd som noe som skulle fikses etterpå.
Det er den holdningen vi forsøker å få fram i kurset: lyd er en del av valget av sted, på lik linje med lys og tilgang.
Hva du kan ta med deg
Historien til Kari er vanlig. Mange av oss velger lokasjon etter hva øynene ser, og oppdager først i klipperommet at ørene ikke var med. Det koster tid, og noen ganger et helt omopptak hos folk som har satt av en hel dag.
Neste gang du skal ut, kan du gjøre tre ting. Lytt i ro i rommet før du pakker ut utstyret. Skriv ned hver støykilde og avtal det som kan avtales. Velg mikrofon og plassering ut fra hvor støyen kommer fra, ikke bare ut fra hvor kameraet står.
Hvis du vil øve på dette med veiledning, tar vi det grundig i modulen om bakgrunnsstøy og lyd.
Karis erfaring viser at et opptak ofte reddes eller ryker i løpet av de første to minuttene på stedet, lenge før kameraet er på. Lytt, skriv ned, spør om hva som kan skrus av, og plasser mikrofonen med støykilden i tankene. Det krever ikke mye utstyr, bare litt tid og en vane du kan bygge inn i hver befaring. Da slipper du å høre summingen først når du sitter ved klippebordet.