Hva «kit» egentlig betyr når du pakker bærbart videoutstyr

Når vi på kurset snakker om et kit, mener vi et utstyrssett som er satt sammen for ett bestemt prosjekt. Det er ikke hele skapet ditt, og det er heller ikke den vesken du alltid har med deg. Et kit har en avgrenset oppgave: dette skal dekke intervjuet i morgen, eller to timer med opptak i en butikk. Alt som ikke bidrar til den oppgaven, blir igjen hjemme.

Mange begynner motsatt vei. De åpner skapet, tar med alt som kan komme til nytte og ender opp med to kofferter og en ryggsekk. Resultatet er at ingenting er lett å finne, og at du bruker energi på å bære i stedet for å se på stedet. Et godt kit starter med spørsmålet om hva opptaket krever, ikke med hva du har.

Det første jeg gjør når jeg skal sette sammen et kit, er å skrive tre linjer: hva som skal filmes, hvor lenge og hvor langt unna bilen jeg havner. Svarene styrer resten av valgene.

Vektbudsjett er et enkelt begrep som sjelden blir sagt høyt. Det betyr at du bestemmer på forhånd hvor mye du kan bære komfortabelt, og så pakker innenfor den grensen. For en person som skal gå ti minutter fra parkeringen og stå på beina i flere timer, ligger grensen lavere enn de fleste tror.

Fordelen med å tenke slik er at du tvinges til å prioritere. Når grensen er åtte kilo, må stativet vurderes mot ekstra objektiv, og lyset mot en bedre mikrofon. Du oppdager raskt hva som faktisk bærer opptaket, og hva som bare føles trygt å ha med.

På kurset veier vi kitet vi har satt sammen, og skriver tallet øverst på pakkelisten. Neste gang vet du hva et vanlig oppdrag koster deg i bæring, og kan justere uten å gjette.

• Skriv vektgrensen øverst på pakkelisten
• Vei kitet ferdig pakket, ikke del for del

Redundans høres ut som et ord fra et kontrollrom, men det betyr bare at du har en reserve for det som stopper hele opptaket hvis det svikter. Det betyr ikke dobbelt av alt. Poenget er å velge ut de få tingene som er kritiske, og dekke akkurat dem.

Typiske kritiske punkter er strøm, lagring og lyd. Et ekstra batteri veier lite og redder dagen. Et ekstra minnekort tar ingen plass. Lyd er verre, fordi du ofte ikke hører feilen før du er hjemme, så en enkel kontrollavlytting med hodetelefoner hører med i kitet.

Resten kan du som regel klare deg uten. Hvis en lampe går i stykker, finnes det som regel vindu eller en annen løsning. Hvis opptaket aldri ble tatt opp, finnes det ingen løsning.

Lagdeling i pakking betyr at du pakker i den rekkefølgen du skal bruke tingene. Kameraet og det du trenger for å teste bildet ligger øverst, stativet er lett å nå, og reservene ligger nederst. Det høres selvsagt ut, men de fleste pakker etter hva som passer i rommet i vesken.

Når du kommer til en lokasjon, har du ofte begrenset tid før noen venter på deg. Hvis du må tømme hele vesken for å finne en batterilader, mister du minutter og konsentrasjon. Med lagdeling kan du bygge opp stedet i riktig rekkefølge uten å lete.

En enkel regel jeg bruker: alt som skal i hendene de første fem minuttene, ligger i én lomme eller ett rom. Resten kan vente, og du slipper å folde ut hele kitet på gulvet i andres lokaler.

• Pakk i bruksrekkefølge, ikke etter form
• Hold småting samlet i egne poser eller lommer

Mange vil ha ett kit som dekker alt. Det finnes ikke. Et intervju innendørs krever annet enn dokumentaropptak ute, selv om kameraet er det samme. Innendørs trenger du kanskje to lyskilder og en reflektor, ute holder det med en liten diffusor og en vindskjerm på mikrofonen.

Derfor er det nyttig å tenke i en fast kjerne og en variabel del. Kjernen er kamera, batterier, kort, stativ og hodetelefoner. Den variable delen bestemmes av lokasjonsbrief og befaring. Hvis stedet har lite plass, blir det færre lys. Hvis det er støyende, blir det en nærmere mikrofon.

Slik blir pakkelisten et levende dokument. Du lager en grunnversjon, og justerer for hvert prosjekt etter det du faktisk vet om stedet, ikke etter det du håper.

Det siste trinnet er den delen som oftest blir hoppet over: å sette opp hele kitet hjemme, ta et kort opptak og se på det. Her oppdager du kabelen som mangler, batteriet som ikke er ladet og kortet som ikke er formatert. Å finne dette på stuegulvet koster ingenting.

Jeg ber kursdeltakere gjøre testen med kitet ferdig pakket, slik at de også ser om det er mulig å få alt ut igjen i riktig rekkefølge. Mange oppdager at vesken er pakket vakkert, men at den første tingen de trenger ligger helt nederst.

Etter testen krysser du av pakkelisten og lukker vesken. Da er kitet ferdig, og tankene kan gå til stedet og det du skal filme.

• Sett opp, ta opp, spill av, pakk ned
• Kryss av listen først når testen er gjort