Fem feil med dagslys på lokasjon og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen er at du besøker stedet midt på dagen, synes lyset er flott, og planlegger opptaket til et helt annet klokkeslett. Et rom som er jevnt opplyst klokka tolv, kan ligge i dyp skygge klokka fire. Om høsten er problemet større enn mange tror, fordi sola står lavt og dagene blir korte. Lyset flytter seg raskt, og vinkelen endrer både kontrast og fargetone.

På kurset ber jeg deltakerne skrive ned klokkeslettet på hver eneste befaring og ta et enkelt bilde fra kameraposisjonen. Det tar to minutter og sparer deg for ubehagelige overraskelser på opptaksdagen.

Når du planlegger tidspunkt, bør du ta utgangspunkt i når solen går opp og ned samme uke, ikke i hva du husker fra sommeren. En kort notis i lokasjonsbrieferen om når lyset er best, gjør hele teamet tryggere.

• Noter klokkeslett på hver befaring
• Ta et bilde fra planlagt kameraposisjon
• Sjekk soloppgang og solnedgang for uken

Mange planlegger opptak ut fra et stille, lyst bilde i hodet og glemmer at høstvær skifter fra time til time. En overskyet dag gir mykt og jevnt lys, men kan også gi flate, grå ansikter og et rom som føles trangt. Sterkt lavt sollys gir derimot harde skygger og blending i vinduer. Begge deler kan fungere, men bare hvis du har tenkt gjennom det på forhånd.

Jeg anbefaler at du alltid skriver to varianter i planen: én for klart vær og én for dekke. Hva gjør du hvis lyset forsvinner midt i en sekvens? Kan du flytte inn, eller har du en enkel lyskilde som holder nivået oppe?

Å ha en reserveplan betyr ikke at du må bære mye utstyr. Ofte holder det å vite hvilket rom som fungerer best når utelyset svikter, og å ha avklart at du har lov til å bruke det.

Et rom med vindu og taklamper har to ulike fargetemperaturer. Dagslyset er blåaktig, mens glødelampene er varme og gule. Hvis du ikke tar et valg, får du hudtoner som flimrer mellom oransje og blått, og det er vanskelig å rette opp i etterarbeidet. Mange oppdager det først når de ser opptaket på en stor skjerm.

Det enkleste er å slå av romlyset og la dagslyset være hovedkilden, eller omvendt: dekke vinduet og bruke én kontrollert lyskilde. Du trenger ikke begge deler samtidig.

På kurset øver vi på å gå rundt i et rom og telle hvilke lyskilder som faktisk treffer motivet. Det er ofte flere enn man tror, for eksempel en skjerm, en lysreklame utenfor eller en hvit vegg som kaster tilbake farge. Når du har kartlagt dem, kan du bestemme hva som skal skrus av og hva som skal brukes.

• Tell lyskildene som treffer motivet
• Velg én hovedkilde per bilde
• Dekk til vinduer hvis du bruker eget lys

Når usikkerheten melder seg, pakker mange alt de har av lamper, stativer og reflektorer. Resultatet er at oppsettet tar to timer, batteriene er for få, og ingen husker hva som egentlig var planen. Bærbart utstyr skal gjøre deg mobil, ikke bremse deg.

Spør heller hva bildet faktisk trenger. Ofte holder det med én mykere lyskilde på siden og en hvit flate som demper skyggene. En hvit plate eller et stykke tekstil kan gjøre samme nytte som en dyr reflektor, og det går raskt å sette opp og ta ned.

Skriv i pakkelisten hvorfor hver lyskilde er med. Hvis du ikke kan svare på det i én setning, blir den liggende igjen hjemme. Den vanen gjør at kofferten blir lettere, og at du bruker tiden på selve opptaket.

Lys handler også om tillatelser. Å sette opp et stativ ved et vindu, flytte en lampe eller dekke til en lyskilde kan kreve godkjenning fra den som disponerer lokalet. Det gjelder særlig i offentlige rom, butikker og leide lokaler. Noen steder er det ikke tillatt å bruke egne lamper av hensyn til brann og strøm.

Be om bekreftelse på skrift før opptaksdagen, og nevn konkret hva du skal bruke: antall lamper, om de går på batteri eller nett, og hvor lenge du blir. Da unngår du at oppsettet må rives ned i siste liten.

Ta denne bekreftelsen inn i lokasjonsbrieferen sammen med tilgangen til stedet. Det gjør at alle på teamet vet hva som er avtalt, og at du kan vise det frem hvis noen spør.

• Be om skriftlig bekreftelse på lysbruk
• Oppgi hvor mange lamper og hvilken strømkilde
• Legg avtalen ved lokasjonsbrieferen

Når du kjenner feilene, blir forberedelsen enkel å gjøre selv. Besøk stedet til samme tid som opptaket, ta bilder fra kameraposisjonen, og skriv ned hva lyset gjør i løpet av noen timer. Velg én hovedkilde, bestem hva du gjør hvis været endrer seg, og pakk bare det du har en grunn til å ha med.

Les gjennom planen en gang til kvelden før, og sjekk at tillatelsene er på plass. Det er ofte i denne siste gjennomgangen du oppdager at klokkeslettet ikke stemmer eller at en lampe mangler batteri.

Dette er øvelser vi gjør på modulen om lys, og de krever lite utstyr. Det viktigste er at du lærer deg å se på lyset før du bestemmer deg for stedet.